Conjugaison du verbe %C3%A9nerver

Temps disponibles

Infinitif

Infinitif Présent

énerver

Indicatif

Présent

1s énerve
2s énerves
3s énerve
1p énervons
2p énervez
3p énervent

Imparfait

1s énervais
2s énervais
3s énervait
1p énervions
2p énerviez
3p énervaient

Futur

1s énerverai
2s énerveras
3s énervera
1p énerverons
2p énerverez
3p énerveront

Passé Simple

1s énervai
2s énervas
3s énerva
1p énervâmes
2p énervâtes
3p énervèrent

Conditionnel

Présent

1s énerverais
2s énerverais
3s énerverait
1p énerverions
2p énerveriez
3p énerveraient

Subjonctif

Présent

1s énerve
2s énerves
3s énerve
1p énervions
2p énerviez
3p énervent

Imparfait

1s énervasse
2s énervasses
3s énervât
1p énervassions
2p énervassiez
3p énervassent

Imperatif

Imperatif Présent

2s énerve
1p énervons
2p énervez

Participe

Participe Présent

énervant

Participe Passé

ms énervé
mp énervés
fs énervée
fp énervées
éNERVER
psychologieNiveau 1 (Débutant)

▪ Sens : irriter, agacer

  • « On s'é~, on est é~. »
  • « Ces critiques é~ P. »
  • « Le bruit é~ P. »
chirurgieNiveau 5 (Avancé)

▪ Sens : sectionner nerf

  • « Le chirurgien é~ un doigt. »